Bombino + Knut Reiersrud (Niger/Norge)

Bombino

En gitarvirtuos fra Niger returnerer til Norge

Omara «Bombino» Moctar er en av de mest innflytelsesrike elektriske gitaristene i verden i dag. Påvirkningen den såkalte ørkenbluesen som Bombino sammen med tuareg-legendene i Tinariwen har vært de fremste eksponentene for, er hørbar i stadig større deler av moderne gitarbasert musikk. Stilen hans – lynrask, elastisk og dypt musikalsk – er simpelthen umulig å ikke la seg smitte av. På samme måten som Bombino på 90-tallet satt i eksil i Libya og Algerie og saumfarte opptak av Jimi Hendrix og Mark Knopfler etter triks å knabbe, og blandet det med den særegne rytmikken og fraseringen i tuareg-musikk, gjør musikere over hele verden det samme med Bombinos perlerad av album. Inspirasjonen fra Bombino er lett å støte på i moderne bejublet indie som for eksempel Dirty Projectors – David Longstreth fra det bandet produserte da også albumet “Azel” fra 2016. Før det igjen satt Dan Auerbach fra Black Keys i produsent-stolen. I begge tilfeller er det imidlertid først og fremst Bombinos egen musikalske visjon som skinner igjennom. I 2018 kom hans hittil siste studioalbum, “Deran”. Det ble grammy-nominert for beste world music-album, og med det ble Bombino den første artisten fra Niger noensinne til å få en slik nominasjon.

Hans siste album, “Live In Amsterdam”, ble spilt inn i november 2019, og sluppet ett år senere på Partisan Records. Det er en sprell levende dokumentasjon av en artist og et band i toppform. Bombino dediserte albumet til vennen og bandkameraten Illias Mohammed, som døde bare noen uker før albumslippet. Konserten i Amsterdam var en av de siste opptredenene Illias hadde sammen med bandet. Trass i motgangen, fortsetter Bombino å bruke musikk til å spre kjærlighet, forståelse og innsikt i det vakre ved tuareg-kulturen over hele verden. Han har spilt på Oslo World en rekke ganger før, og for hver gang har publikumet og magien vokst. Han er blitt en sann festivalvenn og i år er det en stor glede å dele en unik liveartist med resten av nettverket, i Skien, Tromsø, Molde, Bergen og Stavanger.

Knut Reiersrud

Solomøte med en av Norges største musikere

Knut Reiersrud har preget norsk musikk i 45 år nå. Han har herjet bluesbuler med den svenske legenden Sven Zetterberg og fylt kirkerom med musikere som Iver Kleive og Sondre Bratland. Siden begynnelsen på nittitallet, hvor han blant annet spilte under klimakset under OL-åpningen på Lillehammer sammen med Kleive, er det ikke uriktig å påstå at han rett og slett har vært en sentral del av lyden av Norge. I tillegg har han spilt sammen med internasjonale storheter som Dr John, Buddy Guy, Nina Hagen, Rickie Lee Jones, David Lindley og gjort plateinnspillinger i land som Nepal og i Iran. CV-en hans er et verdenskart.

Det hele tar utgangspunkt i bluesen - og i Reiersruds verden er det et grenseløst utgangspunkt. Hør bare på musikkformidlingen han hver uke bedriver på NRK P2s Bluesasylet, et program som virkelig er inne i en gullalder for tiden. Der bruker han sin store musikalske barndomsforelskelse til å fortelle små og store fortellinger om hvordan all musikk til syvende og sist henger sammen - og hvordan den forholder seg til samfunnet rundt seg. Det er gnistrende og inspirert formidling - ikke ulikt hvordan det er å oppleve Reiersrud på konsert, hvor koblingene mellom sørstatenes blues og vest-afrikansk griot-tradisjon plutselig fremstår som tindrende klar - og hvor veien til en slått, eller en gammel slager, sjelden er lang.

Tre Spellemann og en dansk grammy er det blitt på veien, han har notert seg for 16 soloplater og medvirkning på over 300 plateutgivelser. Allikevel er det kanskje nå for tiden han har virket aller mest inspirert. Hør bare på møtet mellom blå gitartoner og orkestermusikken til Dvorak og Beethoven i det bemerkelsesverdige KORK-samarbeidet A New World. Eller dra på en liten klubb og sjekk ut duoene med trommeslagerne Michaela Antalová og Ole Mofjell, som røper en ny glupskhet for impromusikk, inspirert av nye generasjoner med musikere. Fremdeles spiller han blues, både med sitt strålende band og mutters alene, som under Oslo World. Det er mer enn nok. “Nasjonalskatt” er et uttrykk som kan anvendes på så mangt. Når det kommer til kulturutøvere snakker vi gjerne om personer som er elsket både høyt og lavt, og som representerer virket sitt med en særegen form for integritet og ekspertise. Om Knut Reiersrud i sitt énogsekstiende år ikke passer denne beskrivelsen, kan det i grunnen like gjerne være det samme.

Movement-turné (Bombino)

2. november: Skien World
3. november: Bergen internasjonale musikkfestival
4. november: Molde Mundo
5. november: Tromsø World