Musikalsk opprop til handling og fellesskap
Billetter slippes fredag 21. august.
Fiolinisten Inger Hannisdal har vært en svært viktig komponist, musiker og sceneskaper i den norske undergrunnen det siste tiåret. Hun kombinerer en utrettelig grasrotinnstilling - politisk og kulturelt - med instrumentalisme på høyt nivå og har vært med i en rekke ulike ensembler i tillegg til sine egne prosjekter. Til felles har de gjerne utforsking av musikalsk fellesstoff mellom arabiske og norske musikktradisjoner – i tillegg til samarbeid med musikere fra jazzen og den europeiske kunstmusikken. I 2022 spilte hun slippkonsert for det glimrende albumet North South East West på Oslo World, og i 2025 kom både det gripende konseptuelle soloalbumet To long, longing, I have longed for so long // Saltwater Songs, i tillegg til en platedebut med kvartetten Spove, som også spilte på festivalen vår.
«Ukomfortable spørsmål oppstår når man lever i tiden for tech-bro-fascisme og direktesendt folkemord. I en slik tid, hva er kunst? Innbilt skjønnhet, selvforherligende selv-eksponering, for hvem, av hvem, hvor, hvorfor?
Solidaritetsmarkeringene, kunngjøringene og albumlanseringene våre på plattformene deres, de som overvåker vår minste bevegelse, sporer tankene våre, endrer tankene våre, selger informasjonen vår til K.I. og krigsmaskiner. Musikken vår på plattformene deres, tankene våre på plattformene deres. Alt, selv protest, blir uunngåelig absorbert, blir til selvpromotering, content, klikk, likes. Den vedvarende sannheten, at noen mennesker er fri mens andre holdes fast.
Rundt oss: deportasjon, re-migrasjon, fengsling, ecocide, urbanicide, genocide, hvitt fosfor i mark og jord, landsbyer tilintetgjort, byer tilintetgjort, nabolag tilintetgjort, liv gjort til aske, okkupasjon, utslettelse, summende droner og flyangrep, de sterkestes knusende makt, vår hjelpeløshet, en bølge som en dag kan sluke oss alle.
Illusjonen om at sosiale medier ligner menneskelig kontakt, at Claude har svarene, at Chat er vår venn.
La oss være sinte. La oss si nei. La oss glede oss når vi kan, og hente krefter og styrke fra å være glade sammen. La oss samles. La oss lære hverandres språk. La oss lytte til hverandres musikk, la oss spille sammen. La oss si: fakk det, fakk dem, faen ta dere alle sammen, og nyte å si det høyt, la oss rope det. La oss møte det vi ikke forstår med nysgjerrighet og interesse. Det som angår deg, angår også meg. Vi er mennesker som lever side om side, livene våre speiles i andres liv. La oss leve sammen.
La oss tro på ting, som at rettferdighet er nødvendig, for livet uten er bittert og surt. La oss tro på rett og galt. La oss nekte. Om valget står mellom naivitet, eller lammende kynisme og likegyldig medgjørlighet, da vil jeg heller være naiv. La oss bli rasende. Og når vi kan, la oss være lykkelige sammen. Trassig glede, utemmet entusiasme.»
