KNUT REIERSRUD BAND & SIDIKI CAMARA TRIO

Det kan virke som at det er et stykke fra mesterperkusjonster fra Mali til Norges største bluesgitarist, men er det egentlig det? Dette er en mulighet til å oppleve to av de største artistene denne byen huser, når Knut Reiersrud og Sidiki Camara tar med seg hvert sitt band til Oslos vakreste kulturhus. Vinduene står på vidt gap i denne musikken, og vi kan love publikum en stor opplevelse.

SIDIKI CAMARA

De som har hørt ham før blir neppe overrasket, men mange musikkinteresserte lyttere i Oslo kan lett bli litt slått i bakken av møtet med Sidiki Camara, en av de fremste perkusjonistene fra Mali, nå bosatt i Oslo. En musiker som har vært gjesteartist og bandmedlem på flere turneer med Bill Frisell, og som fra tidlig alder var etterspurt av musikere som Ali Farka Touré, Toumani Diabaté, Oumou Sangaré og Habib Koité. Camara spiller djembe og kalebass, i tillegg til melodiske instrumenter som balafon og ngoni.I 2010 flyttet han til Oslo hvor han setter et stadig mer markant preg på norsk improvisert musikk, blant annet i samarbeid med musikere som Bugge Wesseltoft, Audun Erlien og Bendik Hofseth. De to sistnevnte utgjør sammen med Jacob Young bandet han har med seg på det helt ferske soloalbumet Yafa. Han kan også ofte høres sammen med det like plateaktuelle bandet Burn For The Moon eller for den saks skyld med det gryende kultbandet Sex Judas. Det er i det hele tatt få musikalske sammenhenger som ikke vil bli løftet av nærværet og grooven til Camara. Når han kommer til Cosmopolite med sin egen gruppe, vil publikumet på Torshov simpelthen dele vibrasjoner med en av de mest begavede musikerne vi har hatt i Norge.

KNUT REIERSRUD

Da Knut Reiersrud måtte legge om planene i vår, og endte opp med å spille inn det konsise albumet Ballads and Blues from the 20s, endte det opp med å være preget av både spontanitet og dype historiske forbindelseslinjer. Akkurat dét burde ikke overraske noen som har lyttet til Reiersruds musikk, som i en årrekke på nennsomt vis har åpnet vinduer i bluesarven fra tiårene han er så glad i, og ut mot andre tradisjoner, enten det er musikk fra Setesdal, Midtøsten, New Orleans, den europeiske klassiske tradisjonen eller den norske og danske salmeboka. Å kombinere historisk respekt og innsikt med den glupsk nysgjerrighet preger alt han gjør som formidler - enten han maler ut musikkhistoriens kraftlinjer som programleder i Bluesasylet eller han spiller med nye og gamle konstellasjoner. The 20s har en åpenbar dobbelbetydning - den peker tilbake mot 1920-tallet, som ved siden av sekstitallet er det musikalske tiåret som har betydd mest for Reiersruds musikerskap. Det peker også mot tiåret som er i gang, og som på lignende vis truer med store omveltninger, både kulturelt og samfunnsmessig. Reiersrud lever, som resten av oss, i interessante tider - og både med familieorkesteret, som han har spilt inn albumet med, og med sitt mangeårige faste band, bestående av noen av Norges fremste musikere, finner han både motstand og dyp musikalitet i materien.