Et av flamencoens største nye navn på Parkteatret
Flamenco-sjangeren har det med å sprenge sine egne grenser på subtile måter, preget av en lavmælt, intens dialog med fortidens mestere og uttrykk. Det er en sjanger der de største rebellene og fornyerne også er blant de mest stilsikre og troverdige forvaltere av arven. I den nye generasjonen som er i ferd med å sette sitt preg på dagens flamenco-scene, er det få som representerer dette indre spenningsfeltet tydeligere enn María José Llergo.
Hun er født og oppvokst i Andalucía, flamencoens offisielle fødested, og hun er tydelig inspirert av flere av de største tradisjonelle flamenco-sangerne. Blant dem peker Camarón de la Isla seg ut som det kanskje største forbildet. Den legendariske sangeren samarbeidet blant annet med musikere som Paco de Lucia og revolusjonerte flamenco på slutten av 70-tallet, da han introduserte trommer, elektriske gitarer og sitar til en sjanger som for det meste hadde vært tro mot sine opprinnelige ingredienser. "Det vi nå kaller tradisjon var en revolusjon i sin egen tid”, har Llergo sagt om inspirasjonskilden. Når hun på det korte, bejublede debut-albumet Sanación fra i fjor utvider paletten med elektronikk og moderne vokalproduksjon er det med en lignende musikalske dialog i bunn: “Når jeg bruker elektronikk i musikken min, er det fordi jeg lever i nåtiden og har tilgang på synthesizere og andre instrumenter som jeg virkelig beundrer. Disse lydene er også en del av livet mitt," har hun sagt.
Llergo studerte flamenco på Catalonia School of Music, under samme mentor som Rosalia - José Miguel "Chiqui" Vizcaya. Der eksperimenterte hun også med salsa, gospel og jazz. Like etter at hun fullførte studiene, ble hun signert til Sony Music Spania. Selv sammenligner hun flamenco med blues og sier at det er en musikksjanger som forteller mer ærlige fortellinger om Spanias historie, enn de fleste historiebøker. Llergo har med seg sine forfedres arv i musikken og låtmateriale består av tydelige elementer og fortellinger fra Romani kultur og historie. Hun synger om urettferdigheten folket hennes har vært og er utsatt for - diskriminering, utnyttelse, fordrivelse og “machismo”, og sier selv at låtskrivingen hjelper henne med å jobbe seg gjennom traumer og smerte.
Fjorårets turne, med spillejobber på festivaler og spillesteder over hele Europa, måtte la vente på seg av åpenbare årsaker. I høst kan man endelig oppleve et av flamencoens største nye navn på Parkteatret.
Konserten er støttet av den Spanske Ambassaden i Norge.
