Ten Years After the Arab Spring

Dette arrangementet er i samarbeid med Masahat og Kunstplass.

For ti år siden gjenerobret protestbevegelser i arabiske land de offentlige rommene for første gang på flere tiår og utløste en eksplosjon av kunstneriske og kulturelle former for protest mot autoritære styresmakter. Et tiår senere har virkeligheten blitt drastisk endret i mange arabiske og europeiske byer som følge av eksil, voldelige motreaksjoner, konflikter, og fordrivning av millioner av arabiske borgere.

For å markere dette viser vi “Odorless Blue Flowers Awake Prematurely”, en kortfilm av Panos Aprahamian. Etter filmen vil Rana Issa lede en åpen diskusjon hvor tanker, erfaringer og historier vil bli utvekslet - om hvordan man forholder seg til kamper som utkjempes på andre steder, både geografisk og historisk.

Om filmen

I “Odorless Blue Flowers Awake Prematurely” møter vi dystopien gjennom dokumentasjon snarere enn gjennom fiksjonen. For mange mennesker er ikke pokalypsen en fremtidig mulighet, men en realitet. Det dokumentariske essayet utforsker Beiruts ignorerte og marginaliserte områder, som ble sterkt rammet av eksplosjonen 4. August 2020. Disse områdene befinner seg på begge sider av Beirutelvas bredder. I filmen er datoen 4. August dagen verden tar slutt, men også fortsetter å eksistere i et apokalyptisk skjær i dette området, med en global pandemi, dødelig forurensning, forlatte nabolag, økonomisk kollaps, ressursmangel og matmangel. Det er som om eksplosjonen annonserte slutten på noe - det er ingen steder å dra, ingen steder å gjemme seg, blomstene som gror over menneskekropper har ingen duft, det er ikke lenger noe å si. Selv elven, som fortsatt renner mot sjøen, er livløs. Hvordan lager man en film om verdens ende i dette øyeblikket? Kanskje stillheten er mørkets eneste gjenlevende venn.