Takk for i år!
Årets festival viste frem det enorme mangfoldet på den norske musikkscenen.
Den 27. festivalen i rekken ble annerledes. Det visste vi at den kom til å bli helt fra vårparten av. Arbeidet med å legge om programmet, fra å invitere verden til Oslo til å fokusere på verden i Oslo og Norge, var krevende og interessant. Alt i alt endte vi opp med å planlegge fem ganske ulike versjoner av årets festival - men det ble en versjon preget av en bredde og en kvalitet vi virkelig kunne stått inne for i et “vanlig” år.
Vi var også klar over at en ny smittetopp var varslet på høsten, men det var allikevel dramatisk å se situasjonen tilspisse seg i ukene inn mot festivalen. Da regjeringen og kommunen kunngjorde nye tiltak og restriksjoner mandag 26. oktober var likevel konklusjonen at festivalen, med noen små endringer i programmet, kunne avholdes som planlagt. Det er vi utrolig glade for!
Det hadde ikke gått uten godt samarbeid med spillesteder som gang på gang har trosset usikkerhet og taklet store utfordringer dette året for å gi folk trygge og gode konsertopplevelser. Vi visste fra starten av at vi ønsket å være på flest mulig av scenene våre i år. Det var viktig for festivalens identitet og fordi vi ønsket å stå med resten av Osloscenen. Dermed ble festivalen en demonstrasjon av arbeidet som er blitt gjort: På Cosmopolite Scene, Nasjonal jazzscene, BLÅ, Nordic Black Theatre & Cafeteatret, Riksscenen, Oslo Konserthus, Kulturkirken JAKOB, Kulturhuset, Sentralen, Nobel Peace Center, Kunstplass, et visningssted for samtidskunst og Rockefeller / John DEE / Sentrum Scene ble det tilrettelagt for strålende opplevelser. Vi er dypt takknemlige for alle som jobber ved scenene - og til våre frivillige, som taklet nye oppgaver på forbilledlig vis!
Alt i alt ble det over 30 konserter preget av en bredde og en musikkglede, på scenen og i salen, som virkelig viste hva som bor i Oslo. Vi er også glade for å ha kunnet låne ulike byrom, på Youngstorget, Sørenga, Sankthanshaugen og ved Kulturkirken JAKOB, for å stille ut utstillingen "Through Solidarity We Survive" med syriske kunstere. Denne utstillingen gjorde, sammen med Nicole Rafikis Bis på Kunstplass, at Oslo World også i år var et sted der folk kan oppleve kunst. Seminar- og delegatprogrammet ble preget av situasjonen i år, men gjennom samarbeid med Estraad og Sentralen fikk vi eksperimentert med en digital plattform som muliggjorde større deltagelse enn det situasjonen tillater fysisk.
Vi tar med oss erfaringer til neste år. Helt fra starten av pandemien var det åpenbart at denne utgaven av festivalen måtte bli et år der vi jobbet med tilgjengelighet, både i denne plattformen og gjennom strømming av utvalgte konserter, som vi gjorde i samarbeid med Milimedia og Brusjan. Vi takker også Freemuse, og mange gode partnere med dem, for samarbeidet med konferansen "Solidarity, artistic freedom and resistance" og Music Norway, samt 18 festivaler tilknyttet maptheworld-prosjektet vårt, for samarbeidet rundt delegatprogrammet.
Åpningskonserten i år var en solidaritetskonsert for Beirut på Rockefeller, tirsdag 27. oktober. Gjennom hele uken oppfordret vi publikumet vårt til å donere penger til Beirut Solidarity Fund, som vi har opprettet i samarbeid med Tunefork Studios i Beirut, Beirut & Beyond International Music Festival og Théâtre de la Ville (page officielle) i Paris. Pengene fondet får inn vil bli brukt til å finansiere skriving, innspilling og fremføring av ny musikk på Beiruts musikkscene. Til nå har 220.000 kroner kommet inn gjennom denne kampanjen.
Til sist ønsker vi å takke publikum, frivillige, alle som jobber på spillestedene våre og ikke minst den norske musikkscenen. Dette ble virkelig deres festival - og den gjør at vi ser med spenning frem til neste år - samme hva 2021 bringer.