Tusen takk for i år!
Etter en uke med konserter, klubber, fester, diskusjoner, teater, dans og mye, mye mer i Oslos regntunge gater, er Oslo World 2022 omsider ferdig. Vi er slitne, lykkelige og takknemlige for alle som stilte opp!
Alt er ikke talt opp, men vi kan fastslå at den 29. utgaven av Oslo World har vært den best besøkte i festivalens historie. Alt i alt var 27 scener i Oslo med på moroa - fra storstuer som Oslo Konserthus, Sentrum Scene og Den Norske Opera & Ballett, til byens beste klubbscener, som Cosmopolite, Blå, Jaeger, Kafé Hærverk og Parkteatret.
Den virkelig store opplevelsen med Oslo World er å oppleve hvor mange forskjellige konsertpublikum som faktisk finnes i Oslo. At man kan bevege seg fra publikum i finstasen i konserthusene til dansegulvene på Jaeger, Blå og Parkteatret, at fans av eksperimentell psych-rock, libanesisk post-punk eller italiensk disco plutselig støter på hverandre (mange liker jo også alt på én gang), og måten man på ulike konserter støter på Oslofolk med bakgrunn fra Ukraina, Senegal, Cuba eller Bosnia-Hercegovina. For hvert år som går blir alle disse koblingene mer uforutsigbare også - folks musikksmak er i endring, den er mer internasjonal og mangslungen enn tidligere - fra oppsiktsvekkende TikTok-gjennombrudd til nyvunnen interesse for sjangereksperimenter og tradisjonsmusikk fra nært og fjernt. I Oslo er det mange som har kjempet for denne utviklingen - klubbkonsepter, konsertscener, journalister og musikkfans - og det er mer og mer takknemlig å være en arena hvor denne endringen blir synlig.
En viktig del av enhver festival er å invitere storheter fra den globale musikkscenen til byen - et åpenbart eksempel er festivalvenn Fatoumata Diawara, som avsluttet festivalen da hun var den første kvinnelige afrikanske artisten som spilte en konsert i Den Norske Opera & Ballett. Vi har ikke kommet oss helt ennå! I den andre enden av uka åpnet den cubanske legenden Omara Portuondo festivalen i Oslo Konserthus. Aftenpostens Arild R. Andersen kalte konserten et møte for minnebøkene, og skrev følgende: “Denne konserten handler om noe mer enn musikalsk briljans. Den bærer en sterk formidling av levd liv i seg, en livsbejaende kvalitet som setter seg i opplevelsen. (...) Det er et rørende øyeblikk. Oslo World har for vane å trylle frem møter for minnebøkene allerede på åpningsdagen.”
På fredagen spilte Mbalax-legenden Youssou N’Dour foran et ekstatisk publikum på Sentrum Scene - i Dagsavisen triller Mode Steinkjer terningkast 6 og skriver at “Konserten på Sentrum Scene ble en oppvisning av hva perfekt pop kan være, en manifestasjon av den senegalesiske, eller den «senegambiske» musikken som han mer eller mindre alene har definert gjennom alle disse årene.”
I tillegg preget russiske Pussy Riot uken - de spilte konsert foran et fullsatt Cosmopolite på lørdag, deltok i en artistsamtale foran en like fullsatt Jakobskirke på fredag og ble intervjuet av en rekke norske medier, blant annet VG og NRK Dagsrevyen. Et annet besøk som fikk stor oppmerksomhet var den somaliske TikTok-stjernen Nimco Happy, som etter en god del byråkrati kom til Oslo og spilte en minneverdig konsert på Riksscenen.
Oslo World handler også om nyoppdagelser, både fra ulike scener verden over og musikkmiljøet her hjemme. Den bemerkelsesverdige flamencopop-artisten Ingrid Jasmin slapp album til strålende kritikker rett før festivalen, og overbeviste Dagsavisens Steinkjer under sin slippfest på Nasjonal Jazzscene: “Ikke minst plasserer Ingrid Jasmin seg med denne konserten og med denne besetningen helt i front innen dagens fornyelse av folkemusikktradisjonene, enten man ser dem fra Spania eller Norge.”
En annen som platedebuterte fredagen før Oslo World var fiolinist Inger Hannisdal, som spilte en konsert med bandet sitt på Kafé Hærverk. “Det nydelige temaet fra et av sporene på albumet har fine livsbetingelser i Hærverks intime lokaler. Det er pust og bølge i det som kommer, med en saksofonlyd skjør som vippende myrstrå. Noen ganger kan man få følelsen av at musikk fanger livets rytme. Det skjer her. Dette er det svev i,” skrev Aftenpostens Andersen fra konserten.
Slik kunne vi fortsatt - vi kunne vært innom Cheb Hocines fantastiske Raï-konsert på Hærverk, Dubiosas husfest på Cosmopolite, Acid Mothers Temple og WaqWaq Kingdom på Blå, Kenny Dope på Jaeger, YLTV på Parkteatret og de fabelaktige megalomane klubbkonseptene Endelig Belg og Tuvas Blodklubb på Riksscenen. Det er så mange minneverdige øyeblikk å ta av, men nå gleder vi oss først og fremst til å sette i gang med neste års 30-årsjubileum. Noen artister er allerede bekreftet og vi er spent på responsen.
Tusen takk til alle våre frivillige, festivalen kunne ikke eksistert uten dere.
Tusen takk til våre hovedsponsorer Oslo kommune og Kulturrådet.
Tusen takk til alle som jobber på våre 27 scener og i musikkbransjen i Oslo - teknikere, bartendere, bookere - og alle kollegaene våre som har banet vei og gjort kultur mulig: Fritt Ord, Music Norway, Utenriksdepartementet, Den argentinske ambassaden i Oslo, Den spanske ambassaden i Oslo, Den norske ambassade i Kiev, Den norske ambassade i London, Nairobi og Ottawa, Oslo musikkskole, Bergesenstiftelsen, Intstitut Francais, Goethe Institute, Det spanske turistkontoret, Ramon Llull, Instituto italiano di cultura, Den indonesiske ambassade, Nobel Fredssenter, Caféteatret og Nordic Black Theatre, Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Norsk Tipping, Keychange, Creative Europe, Kulturtanken, Sentralen UNG, Tankesmia Kraft, NOPA, INN, Pressens Hus, Dansens Hus, Feber, Melahuset, Oslo Pride, Safemuse, Skeiv verden, Balansekunst, Masahat, LAG, Oslo Badstuforening, OM:Interkulturelt Museum, Evo elsykler, Trap og Bilkollektivet.
Tusen takk til Tromsø World, Skien World, Bergen Internasjonale Musikkfestival og Molde Mundo. Takk til Somali Week Oslo og Nafissa Osman. Takk Miss Balanta for hennes opptreden på åpningskvelden.
Alle musikere i hele verden - takk for musikken.
Til publikum - takk for at dere kommer på konsert!
