Oslo World - 30 år med musikk og aktivisme!
Da vi valgte årets tema, ønsket vi å si noe om intensjonen bak festivalen de tre siste tiårene, og vi landet simpelthen på 30 år med musikk og aktivisme.
I 2023 arrangeres Oslo World for 30. gang - det fortjener en feiring! Vi tjuvstarter årets festival med en konsert med det brasilianske ikonet Caetano Veloso - og i uke 44 fyller vi hele byen med musikk. De siste årene har vært noen av Oslo Worlds aller beste, med nye møter mellom musikk fra hele verden og en by i utvikling - men nettopp derfor er det også interessant å se tilbake til begynnelsen, og hva som var intensjonen bak at vi startet.
Vi åpner med en samisk festforestilling og avslutter med fadoens førstedame Mariza. Uka innimellom er fylt av stort og smått, akustisk og elektrisk, fjernt og nært, enkelt og krevende - noe for enhver smak. Vet du ikke helt hva du liker, er dette en anledning til å finne noen nye favoritter.
Oslo World har sitt opphav i et prosjekt som het Klangrikt Fellesskap. Det var igangsatt av Rikskonsertene, og der fikk skolebarn kulturelle opplevelser fra ulike land. Et forskningsprosjekt som sammenlignet grupper som hadde deltatt med skolebarn som ikke hadde fått se konserter, tydet på at det ga resultater i form av mer positive holdninger overfor innvandrere og at barn med innvandrerbakgrunn fikk styrket sin kulturelle identitet og trygghet. Disse resultatene oppmuntret den daværende kulturministeren, Åse Kleveland, til å utdele øremerkede midler slik at prosjektet kunne fortsette. Slik ble festivalen Verden i Norden til. I 2002 ble den omdøpt til Oslo World Music Festival. I 2017 ble navnet forkortet til Oslo World.
Mye har endret seg siden 1994. Festivalen skapte muligheter for å invitere verdensstjerner til Norge i en tid før internett satte fart på den musikalske globaliseringen. Kunnskapen om uttrykk fra hele verden har økt betraktelig i det norske musikklivet siden da. Tilbudet har økt, antallet musikere med annen landbakgrunn som jobber i Norge har vokst. Kampen mot intoleranse i samfunnet er ikke énveiskjørt, men perspektivene på hva det vil si å være et flerkulturelt samfunn, har unektelig modnet og blitt mer mangfoldige. Det er lett å se tilbake på det tidlige nittitallet, og den blåøyde multikulturelle optimismen denne festivalen springer ut av, og smile skjevt.
Men smile kan man gjøre av så mangt om man titter seg tretti år tilbake. Det mest slående i dag er hvor godt grunntanken bak denne festivalen står seg. I 1994 befant Norge seg i utkanten for turnerende musikere fra hele verden. Vi var ikke et naturlig stoppested. Det ser annerledes ut i dag, men uten fortsatt målrettet arbeid fra flere aktører, inkludert Oslo World og vårt festivalnettverk, er vi fortsatt et perifert land. Tanken om å bringe kulturuttrykk fra hele verden til Oslo for å skape økt forståelse og toleranse, har muliggjort en festival der konfrontasjoner skjer. Der man inviterer artister og aktivister til Oslo og synliggjør hvordan kulturen stadig er gjenstand for nye brytninger.
Målet om at musikk og kultur fra hele verden skal være tilgjengelig for det norske konsertpublikum har latt oss presentere uttrykk som blir stadig mer sentrale for den musikalske samtiden - fra pop og klubbmusikk til ulike former for eksperimentering og tradisjonsforvaltning. En festival med et flerkulturelt utgangspunkt fremsto nok litt mer uvant for 30 år siden - i dag er globaliseringen av artister og sjangere et naturlig premiss for stadig flere festivaler.
Oslo World gjenspeiler byens varierte befolkning. Nye klubbmiljøer, fremveksten av musikalske nisjer, stadig flere folk som i årenes løp har funnet ut at dette er deres festival. Folk som gjennom sin deltagelse, sitt engasjement og eierskap til det vi driver med har dyttet oss i nye retninger. Det finnes ikke ett tydelig Oslo World-publikum i dag - under festivaluka er det tvert imot svært mange ulike mennesker som møtes. Folk med forskjellige bakgrunner, generasjoner, preferanser og leggetider, som alle har sitt Oslo World. Hadde det vært mulig å bygge opp uten den musikalske optimismen og uten prinsippet om et offentlig ansvar for kulturen, som festivalen er bygget på? Vi tror i grunnen ikke det. Og det er verdt en real feiring.
Vi gleder oss!