Return to Content
Tema 2020 Solidaritet
Ny webside og nytt festivalprogram kommer i september

Ayo

Melankolsk soulpop med helbredelig håp.

Hvis du noen sinne skulle ta deg i å betvile Den Store Drømmen, så ikke glem at alt – kanskje med unntak av å reise i tilbake i tid – går an. Da tysk-nigerianske Joy Ogunmakin, eller Ayo, kun var kun seks år gammel, skilte foreldrene seg fordi moren ble avhengig av heroin, hvorpå både Ayo og hennes tre søsken ble sendt til en rekke forskjellige fosterhjem. I over fire år ble hun boende på et barnehjem like ved grensen til Nederland, der hun lærte seg å spille både piano og gitar.

Det må åpenbart ha vært en tidvis grufull barndom, men gjennom musikken klarte hun å overvinne håpløsheten som hang over henne. Heretter ledet det ene til det andre, før plateselskapet Polydor hadde gleden av å overvære Ayo blåse varme i publikums trøyer og hjerter i forkant av en Cody Chesnutt-konsert.

Siden det prisvinnende debutalbumet Joyful (2006) har 33-åringen rukket å gi ut hele tre fullengdere, senest med Ticket to the World av fjoråret. Den er – i likhet med platedebuten – produsert av Jay Newland, som er kanskje mest kjent for sin glimrende dirigering av Norah Jones’-milepælen Come Away with Me. Den er et godt referansepunkt for Ayo, som i likhet med Jones beveger seg i et soulinfisert poplandskap med melankolske, men håpefulle låter. For som Ayo sannsynligvis vet mye bedre enn de fleste: Det blir bedre.

httpv://www.youtube.com/watch?v=OF37qHLH76s&list=AL94UKMTqg-9CI1X23PoR6Rpd1m6iDVetJ

Tekst: Kim Klev

Legg igjen en kommentar