Return to Content
Tema 2020 Solidaritet
Ny webside og nytt festivalprogram kommer i september

Årets tema: Solidaritet

For hver eneste festival velger Oslo World et tema for å gi både musikalske bookinger og det utenommusikalske arbeidet en felles retning. Temaene er gjerne brede, og hvert år vil det også finnes ting med både løs og tett tilknytning på festivalens program. Men det er et nyttig verktøy, både utad for å si noe om hva festivalen ønsker å formidle, og innad, for å gi arbeidet vårt gjennom året en viss fasong. 

Men det er ikke alltid man kan velge hva arbeidet skal dreie seg om. I og med at vi er en festival med bookinger fra hele verden, og at vi er en festival som søker oss til brennpunktet mellom kunstneriske og politiske ytringer, er vi vant med at omverdenen også melder seg inn i programarbeidet på ventede og uventede vis. Konserter kanselleres fordi artisten ønsker å returnere til hjemlandet for å delta i store demonstrasjoner. Uroligheter bryter ut i partnerland. 

I år er noe annet – vi står midt oppi en global pandemi og hele verden er nødt til å hanskes med de ulike følgene av Covid-19. Årets tema for Oslo World blir derfor solidaritet. Fordi det er det vi er nødt til å kreve av oss selv, og det er det vi er nødt til å bruke festivalen på å rette søkelyset mot – hvordan kulturfeltet og samfunnet skal komme seg igjennom dette på en måte som tar vare på de mest utsatte.   

Vi vet ennå ikke hva som er mulig å få til i månedsskiftet oktober/november – men vi vet at musikere, den norske og internasjonale festivalfamilien og Oslos og verdens klubbscener kommer til å trenge all den hjelpen de kan få i tiden fremover. Og det lille eventuelle ekstra pusterommet vi har siden det fremdeles er et stykke frem, er vi nødt til å bruke på en så konstruktiv måte som mulig for å støtte alle disse aktørene. En stor institusjon som Oslo World er nødt til å tenke på den helheten vi inngår i og akkurat nå må vi se på oss selv som en del av beredskapen i kulturlivet. 

Vårparten preges av derfor av to prosjekter, i tråd med årets tema; maptherworld.no og Oslo World Live Sessions. Maptheworld.no er et virtuelt verdenskart der vi har invitert festivaler fra hele verden til å formidle musikken de brenner for akkurat nå. Oslo World Live Sessions er en helt ny, tematisk konsertserie der vi jobber med Oslos scener innenfor dagens strenge restriksjoner, samtidig som vi forsøker å finne sammenhenger i den lokale musikkscenen vi kanskje ikke tenker på til vanlig. Dette er prosjekter som griper tak i to deler av festivalens identitet, den internasjonale og den lokale – og som begge har å gjøre med vårt ønske om å gjøre solidaritet til temaet for årets festival. 

Oslo World er del av en større musikalsk familie. Hvert år jobber vi sammen med festivaler, musikere og andre aktører fra land over hele verden, blant annet i Sør-Amerika, Afrika og Midtøsten. Arbeidet vårt med festivalkartet Maptheworld.no retter søkelyset mot den globale festivalverden vi er en del av. Hvor sårbar den er, men også hvor levende. Hvor vesentlig det å dele musikk blir i situasjoner der ytre omstendigheter snur opp-ned på livene våre. 

Ulike festivaler har ulike roller, og som en festival som fra starten av har vært internasjonalt rettet, er det en del av vår oppgave å rette søkelyset mot den internasjonale musikkbransjen, og hvordan de støter på problemer som ligner på de vi har i Norge, her vi alle befinner oss midt i pandemien – men også andre problemstillinger vi er mer skånet for. Musikk er grenseoverskridende – det er ikke bare en floskel, det er den mest treffende beskrivelsen av hvordan musikk fungerer. Hvordan musikklivet slik vi kjenner det kanskje må overleve år hvor turnering blir vanskelig, og hvor store musikalske nasjoner opplever en av de verste krisene på mange tiår, er vanskelig å si. Men det forutsetter at vi som har muligheten til det, retter søkelyset mot disse utfordringene, og gang på gang spør hvordan vi kan bidra. 

Til vanlig er Oslo World en festival som arrangerer Barnas Verdensdager, gratis kulturopplevelser for barn over hele Norge, i tillegg til Vårt Nabolag, som er festivaler som inviterer nabolag inn på mottak flere steder i landet. Det er arbeid vi gjør fordi tilgangen på kulturopplevelser henger tett sammen med tilgang på fellesskap. Å føle deg som en del av et fellesskap, å oppleve noe nytt, kan endre synet ditt på hva som er mulig. Vi opplever et år nå hvor tilgangen er svekket for absolutt alle. Det er med andre ord også et år hvor de mest privilegerte av oss får en smakebit på hvordan det oppleves for de som alltid føler at disse dørene er lukket. Det er meningsløst om ikke Oslo World, i likhet med alle andre festivaler og kulturinstitusjoner, forsøker å lære noe av dette. Om hvordan vi gjennom det kommende året også bruker solidaritetstankegangen for å bringe oss nærmere målsetninger om at kultur og kulturelle fellesskap er noe flest mulig mennesker i Norge – på tvers av geografisk tilhørighet, helsetilstand, kulturelle og økonomiske forutsetninger – kan dra nytte av. 

Fremdeles er det uvisst hva slags festival Oslo World kan være i år. Alternativene strekker seg fra en lite trolig total avlysning, til en minst like trolig normal avvikling, med artister fra hele verden. Imellom der ligger mulighetsrommet – det handler om å synliggjøre musikkrefter på en litt annen måte enn vi har gjort tidligere år. Det handler om å benytte seg av andre kommunikasjonsformer for å kunne invitere artister og aktører fra andre steder. Om det går an å arrangere forsvarlige arrangementer på små venues, gjør vi det – arbeidet med Oslo World Sessions er en måte å sette i gang det arbeidet på. Om det går an å se for seg en blanding av slike arrangementer og en digital tilstedeværelse, er det noe vi må se på. 

Kan hende dukker det opp helt andre hindre eller muligheter enn de vi sitter og ser på nå på vårparten innen festivalen skal gå av stabelen i uke 44. Men vi jobber mot målet om at Oslo World i år skal bli en hendelse både det lokale og det internasjonale musikklivet skal kunne dra nytte av. 

Legg igjen en kommentar